Hva er Risografi?
Risografi er et grafisk trykk laget med en risograf. En risograf er en digital stensilduplikator produsert av det japanske selskapet RISO. Utvendig ligner den på en vanlig kopimaskin, men teknologien på innsiden er helt annerledes. I stedet for å skrive ut alt i ett, lager maskinen stensiler og trykker én farge av gangen, etter samme prinsipp som ved silketrykk.
I de senere årene har risografen blitt et populært verktøy blant kunstnere og designere som ønsker å arbeide eksperimentelt med trykksaker. Mye av æren for denne populariteten ligger i de sterke fargene og den kornete teksturen som kjennetegner et risotrykk.
Hvordan fungerer selve maskinen?
Risografen lager en stensil som brukes til å trykke motivet over på papir i et høyt tempo. Til forskjell fra en vanlig kopimaskin som kan trykke fire farger samtidig, trykker risografen én farge av gangen.
Tromler og blekk. Inni risografen finner vi en eller to fargetromler. Hver trommel er dedikert til én bestemt farge, og disse byttes manuelt når du skal bruke andre farger. I hver trommel sitter en fargepatron med oljebasert blekk, delvis laget av overskuddsmateriale fra risproduksjon.
Hos Pamflett har vi maskiner med både en og to fargetromler. Det betyr at vi kan trykke to farger i én papirmating. For å trykke med flere farger, må vi lage en stensil for hver fargetrommel du ønsker å bruke.
En stensil er en ‘master’. Masteren lages ved at motivet perforeres inn med varme i et rispapir. Dette papiret trekkes så over fargetrommelen. Når trommelen roterer i høy hastighet, sentrifugeres blekket ut gjennom de små hullene i masteren og over på papiret..
Vær oppmerksom på at en master ikke egentlig kan lagres til senere bruk. Når du lager en ny master på en fargetrommel, vil den gamle masteren automatisk bli kassert av maskinen.
Papiret mates inn fra venstre side og sendes gjennom maskinen, hvor motivet presses mellom de roterende tromlene og en valserulle (kalles pressure roller på engelsk). Trykket kommer ut igjen på høyre side. Siden papiret går rett gjennom maskinen uten å bøyes, som er tilfellet i mange tradisjonelle kopimaskiner, gjør dette risografen til en langt mer fleksibel når det gjelder bruk av ulike papirtykkelser.
Hva er spesielt med et risografi-trykk?
Selv om maskinen trykker én farge av gangen, er det ofte ved flerfargetrykk at ‘magien’ oppstår. Det finnes flere måter å jobbe med farger på i en risograf:
Sammensetning av monokrome objekter. Mange kunstnere og designere jobber med motiver der de setter sammen flere monokrome objekter til en komposisjon. «Monokrom» betyr at objektet er trykket i kun én farge. Når to monokrome objekter med ulik farge overlapper, vil de enten blande seg til en ny nyanse eller mette papiret ytterligere, slik du kan se i disse eksemplene:
Realistisk fargegjengivelse og CMYK. Hvis du ønsker å gjengi ‘realistiske farger’, kan du ta utgangspunkt i CMYK-prinsippet (Cyan, Magenta, Yellow og Key/sort). Dette er den samme fargeblandingen som brukes i de fleste tradisjonelle trykksaker, som offset- og digitaltrykk, for å oppnå et størst mulig fargespekter.
Ønsker du for eksempel å trykke et fullfargefotografi i riso, kan du ta utgangspunkt i CMYK, men siden risografen ikke har Magenta eller Cyan, må du velge de Riso-fargene som ligger nærmest.
Ønsker du for eksempel å trykke et fullfargefotografi i riso, kan du ta utgangspunkt i CMYK-prinsippet, men siden risografen ikke bruker standardiserte CMYK-blekk, må du velge de Riso-fargene som ligger nærmest:
Eksempel 1: Her er et fotografi hvor Magenta er erstattet med Fluorescent Pink, og Cyan er erstattet med Blue.
Eksempel 2: Her er det også tatt utgangspunkt i CMYK, men Magenta er erstattet med Red, og Cyan er erstattet med Blue.
Alternative fargeblandinger. Du kan også bruke dette prinsippet på utradisjonelle måter ved å bytte ut CMYK med helt andre farger. Dette bildet består for eksempel av kun tre farger: rød, blå og gul. Ved å eksperimentere med hvilke farger som legges oppå hverandre, kan du skape helt unike paletter som ikke er mulig med vanlige blekk- eller laserskrivere.
Eksperimentering med farger
I dette motivet fra Tim Tvedt er det blandet nye farger ved hjelp av Sunflower, Fluo Pink, Seafoam og Black. Rødfargen og den mosegrønne fargen er feks blanding av Fluo Pink og Sunflower, og sistnevnte av Seafoam og Sunflower.
Visste du for eksempel at svart og gult sammen skaper en mørk grønnfarge? Å eksperimentere med fargeblandinger er en stor del av gleden med å jobbe med risografi.
Når du skal blande nye farger i motivet ditt, er det viktig å kjenne til egenskapene til de ulike Riso-blekkene. De fleste fargene er delvis transparente (gjennomsiktige) og er derfor relativt enkle å blande med hverandre i trykkeprosessen. Andre farger er mer dekkende, mens enkelte er fluorescerende eller metalliske. Vi har laget en oversikt her
I dette eksempelet har vi trykket på svart papir med Fluo Pink, Seafoam, Medium Blue og Fluo Yellow. Når disse fargene trykkes på en annen nyanse enn hvitt papir så vil fargene fremstå annerledes, her ser man at Fluo Pink på svart papir ser ut som rød, Fluo Yellow blir til grønn og Seafoam ser ut som en lysblå. Fluo-fargene reagerer også under UV-lampe, slik som i eksempelet på høyre side, og får motivet til å lyse opp.
Rekkefølge og tørketid. Resultatet og fargeblandingen kan også påvirkes av hvilken rekkefølge du trykker fargene i. Det øverste laget vil alltid prege det ferdige uttrykket, men det er ikke en viss rekkefølge av farger som står som en fasit, det kommer an på hvilke andre farger som er i kombinasjonen med disse. I tillegg kan to ulike farger blandes annerledes basert på rekkefølgen, f.eks vil en gul først og en etterfølgende rosa bli til en gulere valør av oransje, mens motsatt vil gi en varmere oransje. I tillegg spiller tørketiden en rolle; hvor lenge du lar papiret hvile en stund før du trykker neste lag, kan også ha betydning for hvordan fargene blander seg. Her vil det være fordelaktig å bruke litt tid på prøvetrykk og eksperimentering.
Se her for en fullstendig oversikt over alle fargene i vårt bibliotek og deres ulike egenskaper!
Historien
Selskapet RISO* ble grunnlagt av Noboru Hayama i Japan i 1946, men det som vi kjenner som trykkemaskinen ‘risografen’ ble først utviklet i 1980. Risō (理想) betyr «ideell» på japansk, og navnet har altså ikke noe med ‘ris’ å gjøre. Hayama startet med et lite trykkeri i 1952, hvor de trykket med mimeografer. Det var ingen som laget blekk for mimeograf i Japan på dette tidspunktet, og RISO startet derfor selv med utvikling av eget blekk i 1954 for å være mer uavhengig av utenlandske produsenter.
Mimeografen og risografen deler samme grunnleggende teknologi, der begge bruker stensiler og blekktromler. Visuelt kan uttrykket også minne om litografi, men prosessen er funksjonelt sett nærmere silketrykk, da både mimeograf/risograf og silketrykk bruker stensiler eller sjablonger.
RISO ønsket å utvide produksjonen til å ikke bare handle om produksjon av blekk. I 1958 utviklet de en ‘flatbed’ duplicator, med egen teknologi for å lage stensiler, og fungerte som en flat mimeograf som var mer mobil enn en standard mimeograf. Dette ble en del av RISO sin utvikling mot produksjonen av den første risografen
*RISO har hatt mange ulike navn i varianter av ‘riso’ - som Riso-sha, Riso Insatsusha, RISO Science Laboratory Ltd. og nå RISO Kagaku Corporation.
Her bruker Sniff en flat mimeograf for å lage plakater i episode 29 av Mummitrollet
Lære mer om forløperne til risografen:
Den første risografen
Hayama utviklet den første digitale modellen av en risograf (AP7200) i 1980 basert på mange års erfaring med mimeografen. Selskapet RISO utviklet også sitt eget blekk til disse maskinene og gjør det fortsatt.
Siden 80-tallet har risografen blitt oppdatert flere ganger, som å kunne gjøre ting som å automatisk feste sjablongpapiret rundt blekktromlene og lage stensiler fra digitale filer, til høyere oppløsning på trykket. Kort fortalt jobbet Hayama for å gjøre trykkeprosessen enklere og mer presis, med fokus på effektivitet – både i tid og kostnad.
Bruksområder og popularitet
Selv om vi i det kreative feltet ser på risografen som et verktøy for kunst, så er risografen er hovedsakelig brukt og produsert for kontormiljøer, kirker, skoler, sykehus, politiske partier og andre som trenger enkle og rimelige trykksaker. Dette er ofte være løpesedler, plakater, skjemaer, prøver eller mindre aviser – med bruk av få farger. Risografene er rimeligst i bruk når man kommer opp i et større antall, å trykke én kopi av noe er ikke ment å være risografens oppgave.
Det største markedet er dog i Japan og de nærliggende land i Asia, der det er vanligere å møte på en risograf på barneskolen enn det er her i Norge. I de senere tiår har den blitt mer kjent og kjær innenfor kunst og design også utenfor Asia, mye på grunn av sitt unike tekstur, sterke farger og muligheter for eksperimentering. I tillegg til at den er et mer miljøvennlig alternativ til sammenlignbare trykkmetoder, hvor risografen bruker mindre strøm og mindre plast. Dette er likevel en liten del av omsetningen til RISO, og ikke et spesielt satsningsfelt for dem, som betyr at maskinene ikke oppdateres for å møte utfordringene kunstnere har når de trykker med risograf. Ettersom maskinen ikke er laget for å være et kunstverktøy er det endel utfordringer man kan møte på underveis i trykkeprosessen. Likevel har ikke dette stoppet økningen av kreative risografi-verksteder, og Det finnes nå mange av disse over hele verden. Se en oversikt over disse på stencil.wiki.
Nysgjerrig på mer risografi-historie? Exploriso er en publikasjon om risografi innen kunst og design som har laget en grundig gjennomgang her : https://en.exploriso.info/exploriso/history/
Rasterering: Simulering av gråtoner
En risograf kan kun trykke 100% av en farge og ikke i rene gråtoner. Når du sender en fil til trykk så lager risografen en ‘trykkplate’ ved å brenne små hull i en stensil, disse hullene kaller vi for rasterpunkter. På denne måten vil vi “lure” øyet til å se fargenyanser av den fargen du trykker med. I trykkeprosessen vil du få valget mellom to ulike metoder for hvordan disse punktene skal se ut.
Eksempler på Risografi
- Raster: Grain touch
- Size: A3
- Other: Printed on 120gsm paper
- Raster: 75 lpi
- Size: A3
- Other: Printed on 120gsm paper
Miljøvennlig
Risografbekkene fra Riso Kagaku er laget av olje fra ris-skall (tidligere soyaolje) og et løsemiddel basert på mineralolje, og anses som miljøvennlige. Oljen presset ut av skallet på riskornene, disse skallene er et avfallsprodukt i risproduksjon, men hvor resten brukes som gjødsel eller dyrefôr, siden det ikke inneholder flyktige organiske forbindelser (VOCs). Bekket er et emulsjonsblekk, som kombinerer to ikke-blandbare stoffer med et emulgator, og gir både god trykkvalitet og lavere miljøbelastning. I motsetning til andre trykkemetoder, som digitaltrykk (tonerbasert) som bruker mye varme for å smelte toner i papiret (og dermed mer strøm), er riso en mer bærekraftig løsning. En risograf bruker ca 95% mindre strøm enn en vanlig kopimaskin, nettopp fordi det kun brukes varme til å lage en stensil. Vi trykker vanligvis på Munken-papir, et miljøsertifisert papir produsert i Sverige i en av verdens mest bærekraftige papirfabrikker.