Dette er internasjonale papirstandarder som man ofte møter når man arbeider med papir. A-formatet er så kjent og mye brukt at det er til og med et uttrykk for noe som er ‘kjedelig’. A-serien går fra A0 til A10, der hvert format er halvparten av det forrige. B-formatet er noe større enn tilsvarende A-format. B-formatene fungerer også som mellomformater; for eksempel ligger B4 mellom A4 og A3 i størrelse. A-formatet brukes bredt i dokument- og trykksammenheng, mens B-formatet tradisjonelt er utviklet for bøker og er et standardformat i bokproduksjon. B6 er en internasjonal standardstørrelse for pocketbøker, mens den vanlige norske pocketstandarden er litt større, ofte rundt 125 × 200 mm, altså litt høyere enn B6. Se oversikt på målene på formatene her!

Fargestandarden som brukes i offset-trykk eller blekkskriver/laserskriver er CMYK, som står for Cyan (blå), Magenta (rosa), Yellow og Key (svart). Disse fargene kombineres vanligvis i rastere som skaper inntrykket av et stort fargespekter, for eksempel i gjengivelsen av fotografier.

En dummy er en fysisk modell av boken du skal lage. Det er mulig å lage en digital dummy også, men den fysiske varianten er som regel mest nyttig. Med en fysisk dummy kan du kjenne på bokas størrelse, hvordan den ligger i hånden, hvordan den oppleves å bla i, om rekkefølgen fungerer, føles papiret rett, og om skriftstørrelsen er lesbar. Under selve trykkeprosessen fungerer en dummy som et viktig referansepunkt for å sikre at du trykker riktig. Det er vanlig å lage flere dummyer i løpet av arbeidet med en bok. En dummy kan også omtales som et prøvetrykk, men siden prøvetrykk kan bety flere ulike ting, er dummy et tydeligere og mer presist fagbegrep – selv om det ikke finnes en fullverdig norsk ekvivalent.

Det er mulig å få en folie-effekt på risotrykket, ved hjelp av embossing-pulver, en varmepistol og masse tålmodighet.

Engangs-fargepatroner som brukes i tromlene for å fylle på med farge. Patronene er levert av RISO.

Fargeprofiler spesielt utviklet for trykkemaskinens svakhet/særegenhet og kan hjelpe ved fargeseparering. Colorlibrary er én aktør som har uviklet fargeprofiler.

Dette er prosessen med å dele opp et bilde i flere separate fargelag. Dette gjør man vanligvis gjennom digitale hjelpemidler, som bilderedigeringsprogram, eller hvis du har Mac: Spectrolite. Fargeseparering er nyttig å kunne når man skal trykke med risograf, som trykker en farge om gangen.

Fargetrommelen er en løs mekanisk del av risografen. Hver trommel dedikeres til én farge. Hvis et riso-verksted har 10 farger betyr det at de har minst 10 ulike tromler. Stensilen legges rundt denne trommelen i maskinen, som sentrifugerer fargen ut på papiret.

Dette er et uttrykk som blir brukt der tidligere trykk er synlige på det nye, eller hvis du har justert motivet for å registrere. Dette er vanlig når man trykker med to tromler, eller hvis man trykker oppå før blekket har tørket. Da vil det våte blekket overføres til trommel, og et svakt avtrykk vil synes på papiret. Ofte kan man bare kjøre papiret gjennom et par ganger slik at det forsvinner, og av og til må man lage en ny master.

Et hefte er en bunke ark som er brettet og ofte stiftet i ryggen. Det kan også være sydd, men fellesnevneren er at ryggen ikke er kuttet. Denne bindingstypen kalles sadelbinding.

Et legg (norsk begrep), eller en signatur (internasjonalt begrep), er et hefte som er brettet ned fra ett trykkark, og som senere festes sammen med flere legg for å danne en bok. Disse bøkene kalles heftede bøker. De er ofte limbundet, men kan også være trådheftet (det vil si sydd sammen), og kan bindes inn med enten hard eller myk perm

Imposisjon (imposition) er det man kaller det å planlegge og plassere sidene i en trykkfil slik at det kommer i riktig rekkefølge og orientering for trykking og bretting.

Når trykksaker produseres, sånn som bøker, brosjyrer, magasiner og hefter, trykkes flere sider på ett stort ark (på Pamflett er dette ofte A3-format) som senere brettes ned, stiftes og kuttes. For at sidene skal havne på riktig sted i det ferdige produktet, må de settes opp i en annen rekkefølge enn den du blar i. Det er dette som kalles imposisjon.

Å «jogge» papiret vil si å lufte og riste bunken slik at alle arkene ligger kant-i-kant. Dette er spesielt viktig ved flerfargetrykk i risografen; for at de ulike fargelagene skal treffe (passe) perfekt, må papiret ligge helt presist i papirmatingen.

Også kalt crop marks på engelsk, er et hjelpemiddel som viser hvor papiret skal beskjæres. De er også nyttige i risografi, hvor de kan brukes til å sjekke at fargelagene treffer rett. Kuttemerkene gjør det enklere å se hvor mange millimeters justering som trengs for å oppnå en tilnærmet perfekt overlapping.

Perfect bind er en teknikk for liminnbinding av bøker og hefter uten bruk av søm eller stifter. Dette er den vanligste metoden for innbinding av pocketbøker med myke omslag (softcover). Prosessen foregår ved at ryggen på arkhunken freses opp slik at limet får godt feste, før omslaget presses på.

Det brukes hovedsakelig to typer lim i denne prosessen:

Kaldlim (PUR): Dette er den mest holdbare og fleksible metoden. Kaldlim gjør at boken kan åpnes og legges flatere uten at ryggen sprekker, og den tåler temperatursvingninger svært godt. Det er det foretrukne valget for utgivelser som skal tåle hyppig bruk.

Varmlim (EVA): Dette er en mer tidseffektiv og rimelig metode, da limet herder umiddelbart. Varmlim er imidlertid mindre fleksibelt, noe som gjør ryggen stivere. For at en varmlimt bok skal vare over tid, kreves det ofte ekstra forsterkning, som for eksempel ryggsying eller tape, for å forhindre at arkene løsner.

En “magic zine” er en liten bok uten stift i ryggen, der en spesiell bretteteknikk holder sidene sammen. Den lages av ett enkelt ark som brettes til 8 eller 16 sider, og et kutt i midten gjør at zinen kan blas i som en vanlig bok. Det finnes minst tre vanlige måter å lage en magic zine på: 8 sider med poster-zine, 16 sider med horisontal midtside, eller som trekkspill. Se hvordan lage en her.

Marger er området mellom satsspeil og enden på papiret. Margene kan være smale, og store, alt etter hvordan man selv ønsker å sette opp designet. Margene kan ikke være for smale, da det kan føre til at informasjon forsvinner i beskjæringen, så margene bør vanligvis ikke være mindre enn 5 mm når man trykker med risograf..

En stensil kalles også master når vi snakker om risografitrykk.

Blekket i risografi er delvis laget av overskuddsmateriale fra risproduksjon. Det må kunne absorberes av papiret, derfor kan man kun bruke ubestrøket papir. Bestrøket papir inneholder plaststoffer, noe som også påvirker miljøaspektet. Sammenlignet med laserskrivere bruker risografen 95% mindre strøm, siden laserskrivere krever mye energi for å smelte toneren (som består av mikroplast) under utskrift. Dette kan du selv merke ved at papiret er varmt når det kommer ut av en laserskriver, noe man ikke opplever med risografen.
Riso-masteren er laget av hamp- eller bananfibre med et tynt belegg av harpiks. Den er organisk og produserer minimalt med restavfall sammenlignet med tonerkassetter i plast.

Mimeografen er forløperen til risografen, og var en manuell stensilduplikator. Stensilene ble laget på skrivemaskiner og med en spesiell penn som lagde hull i stensilarket. Mer om mimeografen her.

Moaré er en effekt hvor rasterpunktene lager forstyrrende mønstre eller optisk effekt i bildet, som oppstår når en trykker to eller flere farger med “screen”-raster. Vanlig fire-farger trykkes i vinklene 0° / 15° / 45° / 75° – som skaper optisk fargeblanding uten å trykke for mye farge over hverandre. Når man trykker vinkler som er for nær hverandre, eller ender opp på linje, så vil dette skape moaré-mønstere. Se mer om dette her.

Feilkode! Maskinen trekker inn flere ark samtidig.

Feilkode! ‘Paper jam’ er et kjent fenomen i både risografi og vanlige kopimaskiner. Dette kan arte seg ved at maskinen stopper etter ett ark, arket fester seg på trommelen, eller at den trekker inn flere ark samtidig – også kjent som «multiple paper feed».

Risografi går under kategorien plantrykk i grafikk, som annen stensilbasert trykketeknikk.

Pre-press er en samlebetegnelse for den jobben du gjør mellom ferdig utviklet bok eller motiv, og frem til trykking. Dette kan innebære fargesparering, imposisjon og rastervalg.

Dette er et trykk for å undersøke ulike valg før du går i gang med selve trykkingen. Dette kan være fargeblandinger, fargemetning, tekststørrelse, papirvalg osv.

Risomaskinen kan rasterisere bilder på to forskjellige måter: ‘screen’ og ‘grain’. ‘Grain’ tilsvarer ‘diffusion dither’ (stokastisk raster), altså en ‘tilfeldig plassering’ av rasterpunkter med samme størrelse. Der det er mørkt i motivet samler rasterpunktene seg tett-i-tett, mens de har større avstand jo lysere motivet er. ‘Screen’ tilsvarer ‘halftone’ (konvensjonell raster). Screen-funksjonen oversetter bildet slik at rasterpunktene er på samme sted, i et gridmønster, men har ulik størrelse. Tettheten av punktene og vinkelen kan justeres og har ulike effekter. Aviser er trykket på denne måten. Bildene kan også rasteriseres i bildebearbeidingsprogram/app mens datafilene til risotrykking blir laget – dette gir flere muligheter. Lager du rastere digitalt skal trykket alltid trykkes i ‘grain’. Les mer om dette her!.

Ved risograf-trykk så trykker man en farge om gangen. Det kan derfor være utfordrende å få alle lagene til å ligge riktig oppå hverandre. Her er det det to ting man kan gjøre: 1) Legg inn kuttemerker, eller tilsvarende, som guide når du trykker. 2) Du kan forskyve plasseringen av motivet i forhold til papiret (max 15mm) etter at masteren er laget ved hjelp av piltastene på kontrollpanelet.

RISO Kagaku Corporation 理想科学工業株式会社 er firmaet som produserer risograf-maskinene og trykkfargene.

RISO produserer og navngir egne standardfarger. Det er mulig å bestille egne spesialfarger fra Riso etter Pantone-systemet. Det er også mulig for risoverksteder å blande egne farger selv.

Risografi er begrepet som omtaler trykketeknikken utført med en risograf. Omtales også som ‘riso’ eller ‘riso-trykk’.

Risotrykk kan også bli kalt et riso-print. Men et risotrykk er ikke det samme som en vanlig print, altså utskrift. På engelsk brukes ofte betegnelsen «riso print», siden ordet «print» omfatter flere trykketeknikker. «Print» er et engelsk lånord som også er vanlig i norsk dagligtale om utskrifter fra kopimaskiner. Korrekt norsk er imidlertid å kalle risografi for et trykk. Risografi hører til kategorien plantrykk, sammen med blant annet silketrykk, der trykket også skjer gjennom en stensil.

Dette er et risograf-spesifikt begrep som kan være nyttig å ha i bakhodet når du lager trykkfilen for riso. Rullemerker oppstår fordi det samler seg mye blekk akkurat der papiret føres inn i maskinen, ved hjelp av en gummirull. Hvis man ønsker å unngå rullemerker så kan man forsøke å designe rundt dette, og ved å se på imposisjonen om du trykker flere sider på ett ark.

Et satsspeil er et typografisk begrep for rammen av innhold på en side i en bok. Begrepet satsspeil kommer opprinnelig fra den fysiske typografiske settekassen, altså den rammen det ble satt teksttyper inni. I dag kan satsspeil ofte brukes når man snakker om et design av innholdet, både tekst og bilde. I et oppslag (to sider ved siden av hverandre) i en bok så er satsspeilene speilvendt mot hverandre.

En spotfarge er en ferdigblandet farge utenfor CMYK-systemet. Pantone-farger er f.eks spotfarger, men risofarger er ikke en del av Pantone-systemet, men man kan bruke Pantone-koder til å bestille spesialfarger fra RISO. En spotfarge vil vanligvis ikke kunne blandes til gjennom CMYK, gode eksempler på dette er de fluoriserende fargene, farger som inneholder hvit farge og metalliske farger.

En stensil er et papir (ofte voksdekket) med perforerte hull, eller en sjablong

Stensilduplikator er en type kopimaskin, men istedenfor å skrive ut et ark om gangen, produserer den en stensil med motivet, som deretter trykkes raskt. Dette er det overordnede betegnelsen for maskiner som risografen, og forløperen mimeograf.

Testmodus får du tilgang til ved å slå av maskinen. Hold inne høyre og venstre piltast for trommel 1 mens du slår på maskinen igjen. Når skjermen viser TEST MODE kan du slippe opp piltastene. Trykk på gul reset-knapp for å komme tilbake til vanlig modus.

Trådsøm er en teknikk der boken settes sammen av flere mindre hefter som sys sammen med tråd før de festes til omslaget. Dette er den foretrukne metoden for bøker med stivt omslag (hardcover), men brukes også på eksklusive utgivelser med mykt omslag.

Fordelen med trådsøm er den overlegne holdbarheten og brukervennligheten; boken kan åpnes helt flatt uten at arkene løsner eller ryggen skades. Dette gjør metoden ideell for alt fra kunstbøker og tidsskrifter til dagbøker som skal tåle mye bruk.

Hvis du har en trykkfil hvor du har lagt inn ‘transparency’ effekter eller du har et bilde i psd-format (psd er ofte en arbeidsfil med flere lag som har ‘transparency’) så vil dette skape forstyrrelser i bildet når det trykkes. Dette kan løses enten ved å lagre bilder som .jpg eller bruke ‘flatten’-funksjonen, men det er også mulig å legge trykkfilen din inn i Spectrolite ved å bruke Tools → Clean PDF.

Trapping (eller overfylling) er en teknikk man bruker for å unngå hvite gliper mellom fargeflater. Siden en risograf trykker ett lag av gangen vil det nesten alltid oppstå små forskyvninger i lagene. Trapping kompenserer for dette ved å la motivene overlappe hverandre noe. Et eksempel: Du skal trykke en rød form på en blå bakgrunn. For at fargene ikke skal blande seg og bli lilla, må det lages et “hull” i den blå bakgrunnen der den røde sirkelen skal plasseres. Hvis disse to formene er nøyaktig like store, vil selv en mikroskopisk forskyvning i maskinen føre til at det hvite papiret lyser igjennom i kanten. Dette løses ved trapping: å gjøre den røde formen litt større enn originalen – ofte er 0,5 mm overlapping nok. Siden Riso-blekk er transparent, vil den lille overlappingen skape en ny farge. I eksempelet her vil du få en tynn, lilla kontur der fargene møtes. Dette kan igjen løses ved å myke opp kantene noe. For å kunne forutse hvordan dette vil se ut på skjermen, kan du bruke «Multiply» (Multipliser) som blandingsmodus i designprogrammet ditt.

Utfallende, også kalt bleed på engelsk, betyr at et bilde eller grafisk element går helt ut til kanten av papiret. Altså at det går over delen av arket som kuttes, ofte 3 mm utenfor. Grunnen til at man legger inn en “bleed” er for at det ikke skal oppstå en hvit kant, da beskjæringen ofte blir noen millimeter unøyaktig.

En zine (forkortelse for fanzine) er et selvpublisert hefte preget av lavterskel produksjon og stor kreativ frihet. Begrepet oppstod på 1930-tallet i det voksende science fiction-miljøet. Den gang var ziner en nødvendig kanal for forfattere som ønsket å dele tekstene sine i en tid der sjangeren ennå ikke var anerkjent av det etablerte litterære miljøet.

I dag fungerer zinen ofte som et kreativt «prøverom». Det er en plattform der kunstnere, forfattere og illustratører kan eksperimentere, utvikle og formidle ideer i et fysisk format.

Zinen en ny renessanse etter at internett ble vår dominerende kommunikasjonsplattform. Som en motvekt til det flyktige og digitale, har det oppstått et ønske om å skape noe lokalt og håndgripelig som kan deles fysisk mellom mennesker.