Rasterering: Simulering av gråtoner
En risograf kan kun trykke 100% av en farge og ikke i rene gråtoner. Når du sender en fil til trykk så lager risografen en ‘trykkplate’ ved å brenne små hull i en stensil, disse hullene kaller vi for rasterpunkter. På denne måten vil vi “lure” øyet til å se fargenyanser av den fargen du trykker med. I trykkeprosessen vil du få valget mellom to ulike metoder for hvordan disse punktene skal se ut:
- Grain-touch (Stokastisk raster): Dette er de minste punktene maskinen kan lage, og de plasseres “organisk” på arket, altså ikke i et tydelig mønster. Rasterpunktene ligger tett i de mørke partiene og er spredt utover i de lyse. Dette kan minne om kornene i et fotografi og gir et mykt, teksturert uttrykk som egner seg godt til for eksempel blyanttegninger, men her er det ingen absolutte regler, mye går etter hva slags uttrykk man vil ha.
- Screen-covered (Halvtone/Raster): Her tolkes gråtonene i filen inn i et systematisk mønster der punktene ligger på fastsatte, men usynlige linjer. Her vil punktene variere i størrelse etter hvor mørkt motivet er. Du har her også noen valg, du kan justere tettheten mellom punktene (linjer per tomme - lines per inch (LPI). Færre linjer gir større, synlige punkter, mens flere linjer lager mindre punkter og mer detaljer i bildet. Screen-covered gir ofte høyere kontrast og er ofte det naturlige valget for flerfargefotografier.
Bilde av nærbilde av rastere
Grain touch (venstre) og Screen-covered (høyre)
Her ser vi et eksempel på et fotografi som er trykket med grain touch og med screen-covered. Her ser man tydelig forskjell i uttrykk, og grain touch har en tendens til å vise en litt svakere kontrast og mykere overganger, sammenlignet med screen-covered.
Tegninger av Ask Kvamme
Her ser vi fem ulike eksempler på grain og screen-covered. Screen-covered finnes i rastertetthet på mellom 38–200. Her viser vi eksempler på 85, 71 (standard innstilling), 60 og 40.